Leonardo daVinci og Skulptur. Hvilken innsikt hadde Universalgeniet i Formproblematikk? Hva er Leonardo daVinci´s Form-kode?

Leonardo daVinci studie av form og bevegelse i hester

Leonardo er kjent for sin noe negative uttalelse angående skulptur-yrket der han måler det opp mot kunst-maler-yrket som han mener er mer høyverdig. Men det er likevel svært interessant å studere hans innsikt i skulpturfaget. Jeg mener at han, i stor grad, har bidratt til positivt i utviklingen av nettopp skulpturfaget.

Det er ufattelig hvor mange områder Leonardo dekker i sin forskning. De som leter i hans notater, skisser og kunstverk, vil finne dyptgående referanser til sitt eget interesse- eller fagområde. Pga. Leonardo`s innsiktsdybde innen så mange fagfelt, kan svært mange finne sin egendefinerte daVinci-kode i hans forskning. Leonardo daVinci er min viktigste inspirasjonskilde (faglig sett) når jeg lager skulpturer. Derfor ønsker jeg belyse
noen referanser til det jeg ser på som hovedtemaet innen skulpturfaget, nemlig formproblematikk. Men først litt bakgrunnsstoff om hans forhold til skulptur.

Verocchio innflytelse:

Leonardo ble utdannet hos Andrea del Verrocchio som er en av historiens dyktigste skulptører. I nyere tid er det også kunstforskere som ønsker å tilskrive flere av Verrocchios skulpturer til Leonardo. Ser man på hans skulpturer så er det nesten umulig ikke å legge merke til at de minner mye om det vi kjenner som Leonards personlige stil. Som sagt er det flere som spekulerer i om Leonardo ”har en finger med” i utformingen av diverse detaljer i skulpturene til Verrocchio på samme måte som han er velkjent for å ha hatt i maleriene. Et annet mulig perspektiv er jo om han adapterte stilen til sin Mester.

Skulptøren Leonardo daVinci

Leonardo er kjent for å ha laget en gigantisk hest og rytter skulptur. Denne ble dessverre aldri støpt i bronse pga. utbrudd av krig og derfor mangel på bronse. Man har i nyere tid prøvd å gjenskape denne skulpturen. Dette er selvfølgelig umulig uten Leonardo selv. Den kan altså kun sees på som et symbol. Den andre skulpturen som mange mener at Leonardo skal ha laget selv, er en liten hesteskulptur. Jeg har aldri sett denne i virkeligheten, men fra å se bilder av den, får jeg et sterkt inntrykk av at denne skulpturen inneholder de formkvalitetene jeg vil belyse, nemlig organisk dynamikk. Leonardos form-innsikt er basert på abstrakt forståele av form, og rammen for forskningen er alltid harmoni. Dvs. harmoni som har rom for spenning og dynamikk . Jeg vil dele hans form-forskning i to hovedkategorier (selv om disse selvfølgelig er infiltrert i hverandre).

1.        Naturens lover for deling/ inndeling (proporsjons forhold)         
2.           Naturens  lover for bevegelse (organinsk dynamikk)

Den Vitruvske Mannen

Leonardos mest kjendte tegning (kanskje den mest kjente tegningen som finnes) er hans ”Vitruviske Mann”. ”Vitruvske” kommer fra Marcus Vitruvius Pollio, en romersk arkitekt som skrev en stor avhandling hovedsaklig om arkitektur, men også om menneskets proporsjoner. Denne delen er trolig sterkt inspirert av Polikleitos´ kanon, som var en proporsjons “oppskrift” på en harmonisk skulptur (nå tapt). Tegningen av den vitruvske mannen er mao. en proporsjons avhandling om det harmoniske idealet. I antikken var vanlig å ha et helhets oppfattelse av universet. Dvs. at det er en sammenheng mellom mikro nivå og makro nivå. Naturen ble altså betraktet som fraktalistisk. (Her kommer perspektivet om det uendelige inn som likevel forholder seg til en endelig ramme dvs. helheten/altet.) Dette er utgangspunktet til Leonardo når han studerer naturen.

Leonardo daVinci og Naturens Form

Leonardo daVinci form studier av naturen

Det er gjennomgående at Leonardos forskning kan betegnes som “natur-forskning”. Han starter alltid med kilden, og kilden er jordnær (dvs. naturen selv). Han så på Gaia som èn stor organisme. På bildene vist ovenfor kan man se hvordan Leonardo bruker samme form-dynamiske utgangspunkt enten han studerer bevegelse i vann, planter, fjell, røyk eller skyer. De samme prinsippene kan man finne i stort sett alt annet han tegner og maler også; mennesker, dyr, natur, draperte tekstiler, hår, etc.

Mye av hans forskning på formproblematikk  er på maleriets prinsipper og dreier seg om abstraksonen som skal til for å illudere form på en flate. Men den  viktigste delen av hans forskning på temaet form (tør jeg påstå) er på de abstrakte lovene bak naturens egen form. Lovene for naturens vekst og bevegelse.  Naturens vekstmønstre er både relatert til proporsjons inndeling som jeg omtalte tideligere og til fysikkens bevegelseslover. Som vi vet, er naturen alltid i bevegelse.  Klassisk sett kan man betegne bevegelsesprinsippet som den evige “kampen” mellom kosmos og kaos. Eller møtet mellom statisk form og dynamisk form. Det er altså basert på et dualistisk (motsetning) prinsipp.

1. Det statiske prinsipp er basert på endelige/ hele former som f.eks. de platonske legemene. Den enkleste symbol for en slik endelighet er den avsluttede sirkel-formen.
2. Det dynamiske prinsipp er utgangspunktet for bevegelse (og ikke minst grunnlaget for rytme). Ved å skape en spenning I motsetnings forhold har man skapt muligheten for bevegelse og dermed også tids-dimensjonen. I denne sammenhengen vil det best beskrivende symbolet være spiral-formen.

Det er utarbeidelsen av begge disse prinsippene jeg mener at ingen andre har gjennomarbeidet like dyptgående som Leonardo daVinci. Hvis Leonado daVinci hadde etterlatt seg flere skulpturer, så er jeg helt sikker på at skulpturhistorien ville sett svært anderledes ut.

(oppdatering august 2016):
Er du interessert i å lære mer om klassisk kunst, så oppsøk gjerne den nyopprettede kunstskolen for klassisk fikgurativ kunst (Tegning, Maleri og Skulptur); Oslo KunstAkademi.