22.12.2013

KUNSTVERKET JEG ALDRI GLEMMER. (fra Karmsund Avis 20.12.2013)

– Det skuffet ikke, sier Emil L. Mohr om skulpturen «Skjeggemann» som hans gode kunstnervenn Frode Lillesund hadde lansert noen år i forveien. Mohr mener kunst blir stadig viktigere i en tid som preges av åndsfattigdom...


Les hele artikelen her: http://karmsundavis.no/2013/12/20/kunstverket-jeg-aldri-glemmer-2/

Skulpturen "Skjeggemann er en fantasi-skikkelse laget i bronse".
Se flere bilder av den her: 
http://www.frodelillesund.com/skulptur_skjeggemann.html

25.11.2013

Kunstneraksjonen 2013 - Er stipender nødvendig grunnlag for kunstnerisk kvalitet eller bare syting?

Kunstneraksjonen 2013 ble gjennomført selv om hovedmålet for aksjonen allerede var oppnådd. Kuttet av de langvarige stipendene var altså blitt reversert, men disse pengene er langt fra nok for å gi et respektabelt økonomisk grunnlag for billedkunstfeltet i Norge. Kort sagt er det stort behov for å øke stipendtildelinger for billedkunstnere.

Kunstnerstipendene er den eneste kulturstøtten som går direkte til utvikling og produksjon av kunst. Det har gått en trend i å bygge store nye kunstinstitusjoner over hele landet. Vi har fått mange fine bygg som ordførere og andre politikkere med stolthet har fått klippet snorer og holdt fine taler for. I skyggen av dette slår vi oss gjerne på brystet og kaller oss en kulturnasjon. "Kulturløft", "1 % av statsbudsjettet", osv. Men hva bruker vi egentlig på kunst? Hvorfor er kunstnerne blant de lavest lønnede i vårt land? Svaret er at disse kulturpengene går til idrett, byråkrati og drifting av kunst- og kulturinstitusjoner.

Andre viktige spørsmål er; Hvem er det som skal motta støtte for sitt kunstneriske virke? Hvilken kunst er det som satses på i dag? Vet politikerne hvilken kunst som får og hvilken kunst som ikke får støtte? Generelt tror jeg det er mange myter og mistolkninger når det gjelder kunstnerstipender.

"Frivillighets arbeid":
Det ble sagt mange edle ord i appellene fra politikerne bla. a. at kunst ikke må sees på som "frivillig gratisarbeid". Som billedkunstner vet jeg at den største delen av kunstfeltet er basert på nemlig underbetalt eller ubetalt arbeidskraft. Kunstnerne har sjeldent den innsikt som behøves for å generere store pengesummer. Billedkunstnere har som regel fullt ansvar for sin totalproduksjon og de har svært sjeldent utdannelse innen markedsføring. De dyktigste kunstnerne har investert all sin studietid i sitt fag. Selv kan jeg meddele at jeg brukte rundt 10 år på å studere og da snakker vi om fulle arbeidsdager (10-16 timer, 7 dager i uka). Mitt studie var tegning, maleri, skulptur og alt teknisk som følger med i disse fagene (komposisjon, farge, formspråk, anatomi, etc. ). Det er ikke rom for markedsføringsstrategi og liknende i et slikt studie. I tillegg vil jeg påstå at kommersiell tankegang stort sett går på bekostning av kunstnerisk kvalitet.

FpU sammenlikner kunstnere med studenter trolig fordi det er deres eneste forståelse av ordet stipend. De mener kunstneraksjonen er syting utført av mennesker "som får betalt for å drive med sin egen hobby"(-sentralstyremedlem Julia Brännstrøm). Det er ikke mange hobbyer som krever 10 års utdanning. Det er heller ikke slik at kunstnerne vi er stolte av som f. eks. Gustav Vigeland og Edvard Munch ikke mottok statlig støtte. Edvard Munch mottok statens kunstnerstipend i 1889,1890 og i 1891. Gustav Vigeland mottok stipend i hvert fall i 1890 og i 1892. I tillegg fikk han usedvanlig mye økonomisk støtte fra Oslo Kommune i hele livet. Deres kunst er i dag umålbar når det gjelder deres gigantiske verdi i forhold til turisme og kulturgrunnlag for vår nasjon. Man kan klart si at stipendene og annen økonomisk støtte hjalp disse kunstnerne til å utvikle seg og sitt yrke.

Hvordan skal man vise mennesker at det er viktig å dele ut statlige penger til kunst?
Jeg har forståelse for at en del mennesker stiller seg skeptiske til å dele ut penger til kunst som de oppfatter som utilgjengelig. Likevel tror jeg de fleste mener at et samfunn uten kunst vil være et fattig samfunn. Man må satse på en viss bredde for å skape kvalitet. Utvelgelsen av denne bredden er selvfølgelig svært viktig, og kriteriene for utvelgelsen må være kvalitet.

"Jack of all trades - master of none" - bredde, men ikke nødvendigvis dybde:
De siste 20 årene har billedkunstfeltet blitt totalforandret. På 90-tallet ble kunstteori hovedfokuset ved Kunstakademiet og etter hvert også de andre kunstinstitusjonene. Kunsteoriundervisningen baserte seg teoretisering rundt det kunstneriske begrepet (med utspring i dadaismen). Dette ble grobunnen for den utviklingen vi kan se resultatet av på dagens kunstarena. Før dette var kunsten organisert under fagkategorier (maleri, skulptur, grafikk osv.) Etter hvert dukket det opp en kategori som het "andre medier". I dag har man fjernet de tradisjonelle kategoriene for kunst, og gruppen "andre medier" har nå tatt over for hele kunstfeltet. Dette skyldes altså en trend basert på cross-over uttrykk eller såkalt multimedia kunst.

Mangfoldets styrke og svakhet:
Dette mangfoldet av uttrykksformer er helt nytt. Det kan være spennende, men det setter også mangfoldet i fare. Fordi den faglige bredden har vokst, er  kunstnernes faglige fellesgrunnlag blitt mindre og mindre. Dette går på bekostning av at den kunstfaglige kompetansen mister sin fellesverdi. Jeg vil påstå at det å f.eks. arbeide med formbasert skulptur med mål i ren estetikk, ikke har noe tilfelles med å arbeide med konseptbasert kunst med rent politisk mål. Selv om disse uttrykkene begge er billedkunst, har de faglig sett ingen ting felles. Likevel skal disse kunstnerne gjøre verdivurderinger på hverandres fagfelt.

Hvordan skal man så kunne dele opp dette virvaret av forskjellige uttrykk? Flere av uttrykkenes har jo også som mål nemlig ikke å bli kategorisert. Svaret er at man kan ikke kategorisere etter kunstnerisk uttrykk, men man kan kategorisere etter faglig plattform. Det er først etter denne faglige inndelingen at man kan oppnå noe form for objektiv kvalitetsvurdering.

Jeg vil påstå at den eneste løsningen på dette problemet er å igjen innføre kategorisering. I dagens behandling av kunstnerisk kvalitetsvurdering er det "Jack of all trades - master of none" som har størst sjanse for å oppnå tildelinger. Årsaken til dette er at i mangel på objektive kvalitetskriterier er det trenden som vinner, og trenden baseres på det subjektive flertallet. 

Mitt forslag til inndeling er: konseptbasert, formbasert og crossover-basert kunst. "Konsept" og "form" trenger trolig flere underkategorier, men det viktigste er at man har samme fagspråklige grunnlag.

Den store utfordringen på billedkunstfeltet i dag er å skille skitt fra kanel. Det er kun to kriterier som skal ligge til grunn for tildeling av stipendiemidler. disse er; kunstnerisk aktivitet og kunstnerisk kvalitetKvalitetskriteriet er her det vanskelige. Det finnes god og dårlig kvalitet innenfor alle uttrykksformer.




28.05.2013

Et innblikk i Petter Schjervens hverdag. Ny erfaring for meg som skulptør og billdekunstner.


Skulptør Frode Lillesund og Skuespiller Petter Schjerven fra en scene utenfor Billedhoggernes Hus.

I vår ble jeg ringt opp av Gyro Mediaproduksjon som spurte om jeg kunne tenke meg å delta i en produksjon sammen med bl.a. Petter Schjerven.  Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstod hva det dreiet seg om, mer enn at de trengte en skulptør som en slags rådgiver for hvordan man går fram når man skal lage et skulpturmonument. Jeg hadde sett for meg dette som et slags intervju, selv om jeg husket at noen også hadde nevnt noe om et "løst" manus. Jeg har egentlig bidratt til både film og teaterproduksjoner tidligere, men da ved å lage skulptur-rekvisitter. Hvordan skuespillere arbeider vet jeg ingenting om. Av ren nysgjerrighet tok jeg likevel utfordringen. I etterkant må jeg innrømme at mitt talent ikke akkurat ligger innenfor skuespillerfeltet. Det ble mao. ingen Oscar-prestasjoner fra min side, men morsom erfaring. Det var svært spennende å iaktta de dyktige menneskene jeg arbeidet med på filmsettet. Og jeg må si at det god ydmykhetstrening å måtte være nybegynner og amatør iblant. ;-)

14.05.2013

Årets utstiller på Siradagane - Kulturkommunen Utsira


Jeg har gleden av å invitere til skulpturutstilling på Siradagane! Siradagene er en festival som arrangeres hvert år på Utsira. Det er et stort kulturprogram for helgen fredag 24., lørdag 25. og søndag 26. mai i år. Festivalprogrammet er fylt med mange konserter, underholdning, foredrag, kunsthåndverk og kunst. I tillegg til dette er Utsira en severdighet i seg selv.  Jeg var heldig og bli valgt som årets kunstner og stiller ut i galleriet på Dalanaustet. Denne utstillingen består hovedsakelig av bronseskulpturer.

Utstillingen varer t.o.m. søndag 23.juni.
For spørsmål om utstillingen og åpningstider ta gjerne kontakt! tlf: 93 43 80 50.


Les mer om festivalprogrammet her: 

Her er litt praktisk informasjon om Utsira:

Utsira - en Kulturperle
Denne utsøkte øya, som forøvrig er Norges minste kommune, har flott natur og er elsket av ornitologer for sitt rike fugleliv (Det har blitt registrert 324 forskjellige fuglearter, hvorav 25 utgjør førstegangsfunn for Norge.).

Utsira ble i år tildelt prisen for Årets Kulturkommune 2013. De er også en av fire kommuner som er nominert til Norges Kulturkommune i år. (dette avgjøres 5. juni)

Jeg kan selv legge til en kommentar jeg fikk da jeg hentet 2 av skulpturene som er med på utstillingen. (Disse er en del av en utsmykking/fast utstilling i Olje og energidepartementet). Personen som arbeider i  OED fortalte at Utsira var avgjørende for havgrensene langs vestkysten, som igjen var avgjørende for at vi i dag er en olje-nasjon. Mao. kan vi takke Utsira for at vi har det behagelig i Norge i dag.

Skulpturutstillingen åpner fredag 24. mai kl. 18.00 og varer t.o.m. søndag 23. juni.



22.04.2013

Hårfagre statuen flyttet til Havnaberg. Nå står skulpturen på sin endelige plassering.


Det har vært mye oppmerksomhet i det siste rundt skulptur-monumentet over Harald Hårfagre. Nå har den 230 cm høye bronseskulpturen fått sin endelige plassering på Havnaberg i Haugesund sentrum. Dette stedet ligger rett ovenfor Hasseløysund. Historiske kilder forteller at Kongen ble tatt opp herfra etter hans dødsleie, og at han ble gravlagt i nærheten.

Her er noen saker fra lokal-mediene om flyttingen av skulpturen:



foto: Terje Størksen (Haugesunds Avis)
Se flere bilder og les artikkelen: http://www.h-avis.no/nyheter/na-er-harfagre-endelig-pa-plass-1.7847313





foto: Frank Krogh Kongshavn Karmsund Avis
Les den siste artikkelen fra Karmsund Avis : http://karmsundavis.no/2013/04/18/ser-fremover/


Det ble også laget en artikkel 1. april i år. Denne fortalte om aktivister som hadde "kidnappet" statuen og avbildet den tomme sokkelen. Sannheten var at skulpturen var fjernet for å reparere festene på undersiden. En kreativ aprilsnarr :-)

Les artikkelen her: http://karmsundavis.no/2013/04/01/stort-tyveri-i-haugesund/


video
Se innslag og intervju på Tv Haugaland: http://tvh.no/harald-harfagre-pa-plass-endelig/30555



Foto: Johan Ask Vikse
Hårfagre kan nå endelig stå og skue utover mot havet og vokte Nordvegen. Han er kjent for å ha samlet Norge til ett rike, og dette stemmer nok. Men man må ikke glemme at han var først og fremst en Sjø-konge, og ferdselsveien mot nord var hans egentlige rike. Jeg liker godt at fotografen (Johan Ask Vikse) har fanget 3 måker i dette bildet. De 3 måkene som har blitt symbolet for Haugesund Kommune.

17.04.2013

Fra utstillingen på Dr Holms i regi av Galleri Pan.

Her er bilder fra åpningen på Dr. Holms utstillingen i Geilo påsken 2013. Jeg var selv representert med hele 6 verk, alle bronseskulpturer.
Det var imponerende besøkstall på utstillingsåpningen. Bildet er fra ett av 3 store rom som alle var helt fulle av kunstinteresserte mennesker.

Her er trubaduren Jan Eggum fint oppstillt ved siden av skulpturen "Livsnyteren".

Poesi innslag av Bertrand Besigye. Han fremførte et dikt som var  skrevet på stedet. Det var en hyllest flere av kunstverkene på utstillingen. Fantastisk sanselig, og levende!!!

Jeg husker dessverre ikke navnet på denne dyktige musikkeren (gi meg tips hvis du kjenner navnet hennes). Musikkstykket som hun fremførte var komponert av Marcus Paus. Komponisten var selv tilstede under åpningen, og han insisterte på at stykket skulle spilles ved siden av skulpturen "Presten og fanden".


Ari Behn (midt i bildet) som var utstillingens debutant, var også den som fikk mest oppmerksomhet i pressen.
I forgrunnen er skulpturen "gammel sjel"

Her er skulpturen "keiseren" avbildet mellom maleriene til den kongelige debutanten Ari Behn.




27.02.2013

Stiller ut sammen med Odd Nerdrum og Ari Behn.

"Livsnyteren" ©Frode Mikal Lillesund
Det er svært hyggelig å bli invitert til å stille ut sammen med profilerte navn som Odd Nerdrum, Ari Behn, Per Heimly og Unni Askeland. (arrangør: Galleri Pan)

Det er lovet nye verk fra  Kitschmesteren Odd Nerdrum, og Ari Behns malerier blir vist for offentligheten for første gang. Dette blir spennende! 

Jeg er selv representert med 6 bronseskulpturer.

20.02.2013

Tegning er et visuelt språk.


Siste nummer av "KUNST" - Nordens ledende kunstmagasin, tar for seg "tegning" som tema. I denne forbindelsen ble jeg invitert til å skrive et essay om mitt syn på tegning som fag og dette fagets plass i utdanningssammenheng. Andre innlegg og artikler om temaet kan leses i KUNST (utgave nr.1, 2013). Magasinet kan bestilles hos Fineart eller kjøpes i kiosker som Narvesen etc.
Tegning er et visuelt språk.
Hvilken plass har tegnefaget i de etablerte kunstinstitusjonene i dag?
Slik jeg ser det, er tegnefaget helt fjernet fra de etablerte utdanningsinstitusjonene. Det betyr ikke at akademi- og høgskolestudentene aldri tar i en blyant eller andre tegne-redskaper, men tegning blir ikke lenger undervist i og studert som et fag. Dette har stor innvirkning på den visuelle kvaliteten på samtidens billedkunst. Det er også et faresignal for den faglige kompetansen hos fremtidens kunstnere.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...