25.01.2011

Kong Olav V Statue

Kongeskulpturen er her fotomontert på Olav V`s plass © Frode Mikal Lillesund
Skulpturmonumentet over Kong Olav V skal (etter planen) oppføres utenfor rådhuset i Oslo på våren/ sommeren i år. Nasjonalmonumentet blir vårt minnesmerke over den populære “folkekongen”. I følge konkurransereglene, ønsket man en personfremstilling av kongen som, også uttrykket “Honnør” og “Verdighet”.

Dette innlegget er ikke laget som en provokasjon mot avgjørelsen av hvem som fikk oppdraget. Det er forlengst avgjort og jeg synes vinneren Olav Orud har utmerket potensialet til å utføre dette. Innlegget skriver jeg for å presentere mitt eget utkast i denne konkurransen. Og for å fortelle leserne litt om omstendighetene rundt denne formen for utsmykningskonkurranser.

Det er faktisk ikke sjeldent at det blir holdt slike konkurranser både for arkitektur og kunstutsmykninger. Og noe jeg finner svært spennende ved dem, er at konkurranseutkastene ofte blir offentliggjort for publikum via en utstilling i bakkant av avgjørelsen. Disse utstillingene skulle jeg ønske at fikk mer oppmerksomhet i media. Dette er en utstillingsform som er full av kreativitet og variasjon. Og når det gjelder f.eks. minnesmerker over kjente personer eller offentlige bygninger og utsmykninger, så tror jeg svært mange mennesker er interessert å få innsikt bak de endelige avgjørelsene. Dette er kilder som både aviser og tv kan benytte for å lage reportasjer/programmer/artikler som kan være både informative, engasjerende og underholdende.


I åpne konkurranser som denne, arbeider kunstnerne uten betaling. Det vil med andre ord si mye gratisarbeid for det blir gjerne lagt ned 2-3 måneders arbeid i en slik konkurranse. Kun 3 av deltakerne var invitert og fikk betaling (Kristian Blystad, Nicolaus Widerberg og Marit Wiklund). Hvorfor akkurat disse kunstnerne ble utvalgt i denne sammenhengen, kan man jo undres på, men at ingen av dem vant, forteller i hvert fall at det er viktig med åpne konkurranser. I fjor var det 3 åpne nasjonalmonument konkurranser nært opp mot hverandre. At de kom så tett på hverandre, var kanskje uheldig, for resultatet var at flere dyktige skulptører ikke hadde mulighet til å delta i alle. Jeg deltok selv i Thor Heyerdal- og Kong Olav konkurransen, men hadde dessverre ikke overskudd til å være med i Amundsen konkurransen. 


Det var rundt 50 deltagere i konkurransen om Kong Olav - oppdraget som ble avholdt I slutten av mars 2010. Utstillingen i seg selv var svært fin. Egentlig var konkurransen anonym, men alle deltagernavnene ble av en eller annen grunn offentliggjort sammen med utstillingen. Alle skulpturene var også market med et motto valgt av kunstneren. Etter min mening burde utstillingen forblitt anonym, slik at publikum også fikk et nøytralt forhold til alle utkastene.

Mitt bidrag kalte jeg “Kong Olav V - slik vi husker ham”.
For meg, som en av de yngre konkurranse deltagerne, så jeg på Kong Olav som en varm trygg og blid person -en slags positiv bestefarskikkelse. Jeg vurderte også tittelen “Hele Nasjonens Bestefar”, men det klang ikke helt godt.

Ideen bak mitt bidrag var å avbilde kongen som en utadvendt og åpen person som hilser folket. Ved å ta hatten av for folket, viser han ydmykhet. Dette kan gjerne sees på som en folkelig honnør. Samtidig mottar han folkets hyllest og beholder den kongelige verdighet der han står opphøyet på sin sokkel og er kledd i sin galla-uniform. Relieffene på sokkelen representerer kongens møte med folket i to utvalgte situasjoner fra hans liv. Begge disse situasjonene vakte, i sin tid, stor oppsikt og populæritet blant det norske folket. Jeg har fått noen tilbakemeldelser på at kongen blir avbildet  for åpen utadvend i denne posituren. At noen kunne forbinde skulpturen med det teatralske uttrykket i Leif Juster skulpturen som står bare et steinkast unna, tenkte jeg dessverre ikke over. Jeg ser egentlig på kong olav i sin kongerolle som svært åpen og utadvent. Ja, som en slags gledesspreder. Det jeg lærte fra denne konkurransen var at normenn først og fremst forbinder Olav med å være norsk og dermed burde portretteres som det norske folk (mao. med forsiktighet og evt. melankoli).
Man måtte levere en detalj i fullstørresle (dvs dobbel naturlig størrelse). Jeg valgte portrettet av Kong Olav  © Frode Mikal Lillesund


Portrettet som jeg er ganske fornøyd med, laget jeg tilsist i arbeidsprosessen. Det er utført i skulpturmonumentets fullskala (dvs. dobbel menneskestørrelse). Pga 2 ukers influensa og fravær av avtalt assistent til støping, hadde jeg faktisk bare 3 dager på meg til å modellere dette portrettet (men da hadde jeg selvfølgelig holdt på i lang tid med grundig forarbeid).

Jeg fikk mange tilbakemeldinger på mitt konkurransebidrag fra personer som la merke til det på utstillingen. Særlig var det portrettet som traff disse personene, men svært mange likte også godt min løsning av skulptursokkelen.


Dette er utkastet til skulptursokkelen med to høyrelieffer (som er en viktig del av komposisjonen) © Frode Mikal Lillesund 

Skulptursokkelen er prydet med to høyrelieffer som viser de to situasjonene som bidro sterkt til at kongen etter hvert fikk tilnavnet "Folkekongen". På den ene siden kan man se en avbilding fra oljekrisen i 1973, da kongen lot bilen stå og tok trikken da han skulle på ski i nordmarka. Her er relieffet så høyt at man bokstavlig talt kan sette seg på trikkesetet ved siden av selveste kongen. På den andre siden av sokkelen har jeg avbildet situasjonen den 13.mai 1945 da Kronprins Olav kommer tilbake etter frigjøringen. Det kjente bildet hvor han håndhilser på en ung pike, er utgangspunktet for dette relieffet. I monumentets fulle størrelse kan alle som ønsker det gå opp og håndhilse på kongen. Ideen med disse to relieffene er å belyse den folkelige siden hos kongen ved aktivere monumentet med denne interaktive sokkelen.
Her er flere portretter fra Kong Olav V konkurransen som ble holdt ved Vigelandsmuseet i Oslo. Fra venstre ser man Vinneren og de to premierte, deretter mitt portrett og tilslutt et fotografi av kongen. © Frode Mikal Lillesund
Det var vitig for meg å portrettere kongen nært opp mot virkeligheten, fordi dette er et monument som flest mulig skal kunne gjenkjenne. I tillegg ønsket jeg å få med den varme og gode utstrålingen som jeg husker at kong olav hadde. På bildet ovenfor kan man se de premierte portrettene sammen med mitt eget bidrag. Fotografiene av skulpturportrettene er fra utstillingen på Vigelandsmuseet.

5 kommentarer:

prrsoares sa...

Olá Mikal. Convido você a conhecer um pouco mais das artes do Brasil. convido-o a seguir meu blog. Abraços. http://prrsoaresamigodedeus.blogspot.com/
Pr. Raimundo Soares de Andrade, Rondonópolis-Mt, Brasil

Vemund Hakvåg sa...

Hei Frode
Takker igjen for nok en velskrevet og informativ artikkel.
Jeg mener helt klart at ditt portrett studie av Kong Olav hadde høyest X-faktor, for der var det glød.
Det heter å skrive ikke å skreve brukte tysklæreren min å skvaldre uten å mene noe med det.
Jeg har ingen god innsikt i hvordan nomineringsprosesser i et offentlig utvalg fungerer og finner det derfor høyst interessant å lese om din innsikt og erfaring av dette. Jeg holder meg personlig på avstand fra å delta, systemet virker nokså grumsete.
At panelet ikke holdt konkurranse deltagerne til Kong Olav statuetten anonyme som reglene tilsa forteller meg at panelet handler etter eget velbefinnende.

Jeg husker selv godt dagen Kong Olav døde, vi var en kameratgjeng som hadde spilt innebandy og var på en brun pub i Sandnessjøen og spiste pizza. Det ble et oppstyr av Kong Olavs bortgang og gjestene begynte å rope og bære seg, men nok om det for nå skal jeg gi mitt syn på saken.

Jeg betaler snart 50 % skatt av inntekten min og er derfor oppatt av hvordan pengene forvaltes. Personlig finner jeg beretningen din skremmende, en mer tungrodd utvelgelsesprosess skal en lete lenge etter. Resurssløseri så utmattende og trøttende at det kan ta livet av den mest seiglivede.
Jeg livnærte meg for noen år tilbake som konstruktør i et mekanisk ingeniørfirma. Der laget vi projeksjons tegninger av hvordan den mekaniske innretningen skulle se ut, og entreprenøren valgte på grunnlag av dette og andre innkomne opplysninger hvem som skulle få jobben.

I en konkurranse om skulptur oppdrag mener jeg at noen kunstnere skal forprioriteres (inviteres) er helt feil, jeg mener ar de beste skal stille på start streken og for å komme dit må man vise interesse og prestere.

I første omgang fikk det holde med tegninger hvor skulpturen ble en projeksjon på papiret / sett fra for eksempel tre synsvinkler som er gittt av oppdragsgiver. Noen gode tegninger vil jo kunne gi en nokså nøyaktig beskrivelse av hva skulptøren ønsker å skape. Enn trenger ikke pine folk i månedsvis uten betaling. Sammen med skulptørens tegninger og på bakgrunn av produksjonsbeskrivelse blir skulptøren vurdert. På denne måten blir det langt enklere og rimeligere for deltagerne å delta og komiteen vil sannsynligvis få inn et bedre og bredere utvalg å foreta sin vurdering av.
Komiteen velger de tre beste forslagene på bakgrunn av oppdragsbeskrivelsen, de valgte skulptørene blir deretter belønnet for videre arbeid med å lage en skulptur modell. Skulpturmodellene blir så videre vurdert og den beste får oppdraget.


MVH. Vemund Hakvåg
http://vemundhakvag.com/

Frode Mikal Lillesund sa...

Takk for kommentar Vemund.

Først vil jeg svare at denne konkurransen har jeg ikke så mye å utsette på. De fleste deltagere som har lagt sjela si i sitt bidrag, mener selvfølgelig av deres eget utkast er det beste. Hvis jeg satt i juryen selv, så hadde nok vinneren Olav Orud kommet høyt opp på plasseringen. Men som sagt er denne avgjørelsen ikke noe å dvele ved.

Generelt sett så er det vanskelig å finne en ideell konkurranseform. Det er vanlig med enten lukkede konkurranser, (hvor alle de innviterte deltagerene får betalt for å lage sitt utkast) eller åpne konkurranser hvor alle arbeider på egen bekostning. Men innimellom dukker det opp "hybrid-versjoner" som denne. Stort sett skyldes denne versjonen at oppdragsgiver ønsker å forsikre seg om at hans egne favoritter blir med i konkurransen. I denne konkurransen har jeg ingen forståelse for hvorfor oppdragsgiver (Oslo kommune) valgte nettopp de kandidatene som ble valgt. 

Jeg har vært med på 'en åpen konkurranse hvor jeg synes konkurranseformen fungerte. Denne var ikke langt fra den du beskriver og ble hold av Selvaaggruppen. Første runde var kun ideutkast som kunne leveres 2-dimensjonalt, som tegning eller fotografier av skulptur. Til andre runde måtte de utvalgte levere 3-dimensjonale skulpturutkast.  Til dette fikk man greit betalt.

Men konkurranser er forskjellige også fordi utsmykningene man konkurrer om er forskjellige. Problemet er nok at man ofte ikke klarer å velge den konkurranseformen som passer best til oppgaven.

Anonym sa...

Vel...min opplevelse av Orud sin versjon er at den ikke henvender seg til meg i det hele tatt. Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg ha tenkt at kongen var et litt innadvendt menneske.

Mvh
En alminnelig(kunstelskende)dødelig

Frode Mikal Lillesund sa...

Takk for kommentar "Anonym".

Det er nok mange forskjellige fortolkninger av Kong Olav V sin personlighet og hans offentlige kongerolle. I ettertid har jeg ikke problemer med å innse at jeg selv bommet litt på min fortolkning hvor jeg ikke tenkte på at min skulptur kunne oppleves som teatralsk for mange.

Det er en svært vanskelig oppgave å treffe på et uttrykk som beskriver en slik offentlig viktig person. Når jeg ser på utkastet til Orud så er dette litt utenfor det jeg ville valgt for persontolkning, men jeg ser likevel grundige faglige kvaliteter i dette forslaget.

Orud har nå arbeidet i nærmere 3 år med denne skulpturen. Om personskildringen treffer for min egen opplevelse av kongen er jeg ikke sikker på, men jeg er ganske sikker på at han leverer et faglig godt produkt uansett.

Jeg regner med at denne skulpturen kommer opp ganske snart nå, og det blir spennende på se resultatet.
______
Det er forresten fint om man kommenter med et navn (kan gjerne være psevdonym).

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...