Hva skal man si om dette Forfærdelige?

"Selvportrett (kontemplasjon)" © Frode Mikal Lillesund

Jeg var selv på jobb et par hundre meter fra regjeringskvartalet da bomben sprengte. Hos denne kunsthandelen hvor jeg er deltidsansatt, var vi to ansatte og en kunde i butikken da bomben eksploderte, men heldigvis var det ingen av oss som ble fysisk skadet. Det var store skader i Oslo sentrum og menneskene var tydelig rystet, men omfanget av denne terroraksjonen fikk jeg først da jeg kom hjem og så nyhetene om utøya hendelsen, som kun kan beskrives som  "forfærdelig".

Dette butikkvinduet ble knust av bombens trykkbølge

Refleksjoner jeg har gjort meg etter å ha fått med meg en god del av det media skriver om saken, er at det nå er viktig å holde hodet klart samme hvor følelsesmessig berørt man blir av denne forfærdelige hendelsen. For personer som er kunstnere og andre som ønsker å ytre seg blir dette svært viktig. Det blir nå enda viktigere  å ivareta sin egen frihet til å ytre det man ønsker, men også tenke inkluderene ved å reflektere rundt hvilke virkemidler man bruker og hvordan dette kan bli mottatt av andre i samfunnet. 

Å ta liv skal ikke kobles opp mot religiøse handlingsmotiver. Livet er hellig. Alle liv er hellige, og jorden er et hellig sted. Det hellige er ikke noen form for religion. Det hellige er det som vi har felles og som vi kan gjenkjenne i hverandre. Når vi ikke klarer se dette hellige, er det gjemt bak frykt.

Den forfærdelige terrorhandlingen er en handling motivert av frykt. La oss ikke møte frykt med enda mer frykt. La oss søke klarhet og tilstedeværelse i alle våre handlinger og reaksjoner. La oss ikke se lett på det forfærdelige som har skjedd, men la oss betrakte det med klare sinn når vi handler og ytrer oss om dette forfærdelige.