30.01.2011

Genienes Fall

utsnitt av Michelangelo`s "Fall of the Phaeton"

Dette innlegget handler om talent, ambisjoner, konkurranse og kunstnermyten. Det er både positive og negative sider ved disse begrepene. Jeg ønsker å dele noen verdifulle erfaringer fra min tid som student og kunstner.




Noen ganger lurer jeg på hvorfor vi egentlig velger de retningen vi tar i livet. En ting er sikkert, og det er at det alltid er mer enn èn årsak bak hvert av våre valg (og i tillegg er årsakene både bevisste og ubevisste).
Jeg er en av de personene som ”ble utstyrt” med et høyt ambisjonsnivå. Om dette er medfødt eller om jeg har ”vokst” det på meg, vet jeg ikke. Ambisjoner koblet til faglig flinkhet, har blitt sett noe ned på i kunstverden siden postmodernismen (som en del av avant garde-opprøret mot akademismen). Men for meg ble det viktig å akseptere og å følge mine faglige ambisjoner.
Ambisjoner og konkurranse
Vårt samfunn er gjennomsyret av negativ konkurranse. Jeg vil påstå at dette er basert på menneskets fasinasjon for konkurranse- (man kan også kalle det konkurranse–instinkt). Vi er flokkdyr som beskytter flokken innad ved å krige utad. På individnivå skjer dette ved at man baserer sin ære på å føle seg bedre enn noen andre (falsk selvrespekt.). Sport/ idrett er den mest utbredte ”religionen” i verden. Et annet eksempel kan man se ved å betrakte menneskenes karriere-jag. Det er tydelig (for den som ser forbi overflaten) at det er de samme reglene som gjelder i dette spillet, og kunstneryrket har etter min mening minst like stor ”albuefaktor” som andre yrker. Konkurranseholdningens premie er å føle seg mer vellykket enn andre. Lykken er kortvarig, for man må forsvare sin posisjon kontinuerlig. Vi leker alle ”Kongen på haugen” (De fleste av oss er ubevisste deltagere.). Dette kan kalles substitutter for krigføring. Albert Einstein skal ha uttalt at han ikke spilte sjakk fordi 


han var pasifist. De fleste vil nok synes dette er å trekke slutninger for langt. Jeg ville for eksempel aldri forbinde sjakkutøveren, Magnus Karlsen, med noen Rambo-personlighet. Men Einstein har likevel rett i at spillet tematisk handler om krigsstrategi.
Positivt motivert konkurranse
Men det finnes også en mer (kultivert) form for konkurranse. Denne er mer kollektivt orientert. Dette er en form for positiv konkurranse hvor man ønsker å være med å løfte alle opp på et høyere/ finere nivå. Drivkreftene for denne konkurranseformen er fasinasjon, undring, begeistring og entusiasme. Tenk om dette alltid var drivkreftene bak, og kommunikasjonsgrunnlaget mellom f. eks. kunstnere.
Man kommer ikke utenom at ambisjoner er konkurranseorientert. Mitt råd er å prøve å peile denne drivkraften over i den positive retningen. Hvis man for eksempel føler seg sjalu er dette en ypperlig mulighet til å søke kjernen til denne følelsen inne i seg selv (Grobunnen for følelsen er alltid hos den som føler følelsen). Jeg tror dette er en av de vanskeligste utfordringene vi har som mennesker. Samtidig kan det være den mest fruktbare for menneskehetens utvikling.
Selvportrett maleri 1997 © Frode Mikal Lillesund


Talent

Mitt yrkesvalg var å bli kunstner.  Jeg vil komme med påstanden; at rundt 95 % av alle profesjonelle kunstnere var den flinkeste eleven i klassen til å tegne da de gikk på barneskolen. I tillegg vil jeg også påstå at bekreftelsene som fulgte denne kommende kunstnerens flinkhet, var sterkt tilstede da valgene om hans fremtid formet seg. At jeg så på meg selv som tredjebest i min klasse dreper gjerne litt av denne teorien, men hvem vet; - kanskje formet det ambisjonsnivået mitt enda mer .

Selvportrett maleri 2001 © Frode Mikal Lillesund








Kunstnermyten

Da jeg begynte å beherske det jeg studerte, ble ambisjonene også sterkere (som en parallell til selvtilliten). Men dyp fasinasjon undring og entusiasme kom litt senere. Hos meg ble disse kvalitetene vekket av det klassiske tegnefaget og etter hvert skulpturfaget.
Jeg var selvfølgelig opptatt av å speile meg i tematisk innhold og kunstnerens nærvær i kunstverket, men så ble jeg også bevisst de faglige grepene i de klassiske kunstverkene. 
Et stykke inn i kunststudiene, traff jeg en lærer som brukte betegnelsen “genienes språk” i sin undervisning. For meg var begrepet “geni” noe svært høytsvevende og hadde betydd noe i nærheten av “overmenneske” eller “halvgud”. Dette ga følelsen av en enorm og uoppnåelig distanse til disse geniale kunstverkene. Til tider var jeg riktig nok en litt virkelighetsfjern ung student, men en gudeskikkelse visste jeg at jeg ikke var, og pedestalen til geniene ble betraktelig lavere med betegnelsen “genienes språk”. De hadde altså et verktøy, og de var mennesker.
Selvportrett skulptur 1999 © Frode Mikal Lillesund
Jeg har hatt svært mange lærere gjennom min ca 10-årige kunstutdannelse, hvor de fleste har gitt meg fagkunnskap jeg er svært  takknemlig for. Men studiene hjalp meg også å "punktere" geni-mytene.
Selvportrett maleri 2006 © Frode Mikal Lillesund
Dette er ikke et forsøk på å måle meg og min kunst opp mot kunsthistoriens store genier, men å fortelle videre det jeg selv fikk innsikt i, nemlig at disse geniene var svært fagkyndige mennesker og at faget er tilgjengelig for de som ønsker å investere sin tid i dette.
mann i profil tegning 2007 © Frode Mikal Lillesund
Jeg er ikke et geni, men noen ganger blir jeg likevel imponert av egne prestasjoner. Denne tegningen oppdaget jeg i noen av notatene mine. Jeg hadde laget den i margen på notatene samtidig som jeg så på tv. Det er en blyanttegning som er kun 4 x 5 cm stor. Da jeg så de faglige kvalitetene denne skissen hadde ble jeg imponert av meg selv.

4 kommentarer:

Mira sa...

Det var ett mycket intressant text du skriver! Kul illustrerat med Phaetons fall, men han var ju en dålig chaufför som körde solvagnen för nära jorden och höll på att bränna upp den Vi får tacka Zeus som dödade Phaeton så att alla vi genier har någonstans att bo och verka.
Ty vad är ett "geni"? Är det någon som försakar allt för det sublima? Som enbart underkastar sig sin egen begåvning? Som ensam förvaltar sin gåva? Är ett geni en "ö" i mänsklighetens hav? Jag tror inte att det gamla begreppet för ett geni (jämför da Vinci, Einstein m.fl) är hållbart idag. För i så fall skulle det geniala alltid uppstå ur en ensam isolerad tanke. Jag tror att det geniala numera uppstår ur en svärm av tankar. En konstnär "lägger puzzel" av all sin livserfarenhet, kunskap och teknik. Konstnären har rätt att bli imponerad av det han gjort när det är det bästa han kunde göra just då. Med än mer livserfarenhet, mer kunskap och ny/bättre teknik skapar konstnären ännu ett nytt konstverk att imponeras av...etc.

PS. Phaetons systrar förvandlades till bärnsten och popplar!

Frode Lillesund sa...

Jeg må innrømme at det var veldig naivt av meg, men jeg kjente ikke til historien/ myten som tilhørte Michelangelo illustrasjonen. (litt flaut, -for gresk mytologi er jo egnetlig obligatorisk for en klassisk skulptør.). Jeg har selvfølgelig betraktet denne tegningen mange ganger (jeg liker godt tyngden som illustrerer fallet og trekant-dynamikken i komposisjonen), men aldri søkt i det tematiske innholdet. Så takk for verdifull informasjon om Phaeton. Dette var spennende. Å velge denne illustrasjonen var ren intuisjon fra meg. Det var det første bildet jeg tenkte på mens jeg skrev innlegget.

Jeg valgte å betegne "geniet" som en myte. Dvs. at disse såkalt geniene bare var levene mennesker som alle oss andre. Men jeg er enig med deg at vi like gjerne kunne kalt alle mennesker "genier", så sant de utnytter sine potensialer. Dette er er et vakkert og positivt perspektiv.

Ellers må jeg bare "bøye meg i støvet" for dine vakre formuleringer. Det gav meg gode frysninger å lese dine tanker om geni og om menneskenes kollektive sverm-bevissthet. Du er absolutt en ordkunstner.

...Jeg får lyst å bruke ordet genialt :-)

Vemund Hakvåg sa...

Hei Frode
Takk for et klokt og ærlig innlegg.

Du har et ambisjonsnivå og talent som er utenom det vanlige, det er helt sikkert. Dine velmenende handlinger blir av mange husket og satt pris på. Jeg tenker tilbake til mitt første møte med deg, det var i skulptur hallen på nasjonalgalleriet våren 2001. Vi tegnet begge skulpturer, jeg med skygge og linjer mens du tegnet en eksakt romlig definisjon med kubeforklaringer. Du forklarte og viste, jeg ble så begeistret at jeg på høsten startet med akt og frihåndstegning hos Bøttger (2001-2003).
Jeg er takknemlig for din entusiasme for tegnefaget og imøtekommenhet, det har hjulpet meg masse.

Kunst mener jeg kommer fra språket tysk og betyr ”å kunne”. Mange av dagens kunstnere behøver ikke å kunne så mye da de søker mot å uttrykke sine følelser eller en ide. Jeg husker selv hvordan jeg måtte totalt nullstille meg på Bøttger skolen og legge nøysomlig stein på stein, en grunnmur som jeg har kunnet bygge videre på.
Når du fremlegger bildeteorier som av mange virker fjerne og utilnærmelige, og i tillegg mener at dette burde være obligatorisk på kunst- og håndverk høgskolene, faller det nok ikke alltid i god jord. Ikke alle syns at det er konstruktivt med en høyst nødvendig påpekning av store mangler som at det ikke holder å kunne noe litt.

At kunstnere, kunst institusjon synes at det er greit å lage egne regler og mangel på normal sosialisering, lekker stadig i offentlige oppvasker. At noen velger å følge legitimering av sleipe handlinger og trakassering som i en dokumentar fra LO eller arbeiderpartiet finner stadig sted og i sunne bedrifter er det apparater som rydder. I yrkeslivet normalt braker det stadig nye klinsjer der verneombud, tillitsvalgte og ledelsen må rydde opp i, hvis ikke må offentlige tilsynsorganer inn.

I slaraffenlandet Norge er det mange som øyner muligheten å bli kunstnere, langt flere enn inngangsdøra kan klare. For å bli kunstner så må man som regel ha som mål å bli kjent. Stikker man hodet frem blir det ikke alltid god klem, i alle fall for dem som ikke følger maktens uleste reglrer. At man albuer og bruker skitne triks er det så farlig?

Arbeidsmiljøloven har helt klare regler. Trakassering og mobbing er strengt forbudt i følge norsk lovgivning og kan få følger for den/dem som avsløres.

Stå på Frode, du gjør en flott innsats for billedspråk som fag!

Hilsen Vemund Hakvåg
http://vemundhakvag.com/

Frode Lillesund sa...

Takk for støttende kommentarer Vemund -både faglig og personlig.

Det er kanskje klart allerede, men jeg får lyst å poengtere at kunst idag er et svært bredt uttrykksfelt hvor det klassiske faget (særlig som figurativt uttrykk) er en liten nisje. Denne nisjen er selvfølgelig ikke for alle. Jeg ønsker et bredt uttrykksfelt på kunstscenen. Å være en virituos klassisk kunstner er selvfølgelig ikke nødvendig for å uttrykke følelser eller idèer. Min jobb er å informere de som skulle ønske å søke denne veien.

For de som også har lest mitt innlegg om å tegne en hånd,så skildrer jeg er en utvidet forståelse av det klassiske faget som et språklig verktøy uavhengig av uttrykk. Dette fagspråket mener jeg at de fleste kunstutrykk kunne ha god nytte av.

(http://skulpturkunst.blogspot.com/2010/11/kan-du-tegne-en-hand-hvorfor-virket.html )

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...