 |
| Bronseskulpturen "Hoffnarr" ("Joker") © Frode Mikal Lillesund |
”Hoffnarr” er et nøye komponert verk hvor formspråk og litterær tematikk flettes i hverandre og har mange tolkningslag. Narren er gjerne kjent som en klovneskikkelse eller gjøgler, men hoffnarren er også en visdomsskikkelse som historisk sett gjerne kunne rådføre kongen. Han var fritatt vanlige lover og regler og den eneste på hoffet som kunne snakke direkte til kongen. Men det finnes også flere viktige roller for en narr. Han tar gjerne rollen som syndebukken (offerlammet) som tar på seg andres synder. Dette er gjerne det som kalles den psykologiske arketypen ”maskebæreren”. Han er bærer av alle masker men har ingen egen maske. Dette vil i buddhistisk sammenheng kunne si å være uten ego (opplyst). I kristen tro vil det si å være Kristus-skikkelsen - den rene bevisstheten.
Narren er bevissthetens gjøgler. Han sjonglerer med vår dualistiske virkelighetsoppfattning (Alt i naturen og i språket er bygget på motsetningsforhold). Sokrates er filosofenes narre-figur. Han har sett hinsides den fragmenterte naturen til den ideelle verden. Med språk-sjonglering hjelper han andre mennesker, ved belyse ubevisste sider av deres virkelighetsoppfatninger. Shakespeare som er en av historiens dyktigste ord-sjonglører fyller derfor rollen som narr selv, men har også med denne arketypen svært ofte i sine stykker. Narren finnes i alle kulturer og den har en symboldybde som kan belyse de dypeste eksistensielle spørsmål. Han er igangsetteren og budbringeren mellom dimensjoner. Fordi han er bæreren av enhet, men står utenfor enhet. For å skape bevegelse må man bryte opp enheten til tohet eller flerhet deretter må man skape forskjell for å oppnå spenningsforhold. Først da er bevegelse mulig fra noe til noe annerledes. Ved variert gjentagende bevegelse oppstår rytme. Og fra rytme fødes liv slik vi kjenner det i naturen.
Som kunstner har jeg vært inspirert av særlig Gustav Vigelands ”Livshjul”, men også Edvard Munchs ”Livsfrisen” i utformingen av denne skulpturen. Begge disse kunstnerene brukte store deler av deres karriere på dette temaet om livskretsløpet. Det er et like utømmelig tema som livet selv. I min skulptur ,sitter narren på et skjelett (i fosterstilling) som fødes ut av draperiet det er omslynget av. Skjellettets hodeskalle møter undersiden av narrens fotsåle. Den uendelige liv-død-liv…-syklusen er evighetens fotavtrykk.
 |
| Fra Norsk Skulpturbiennale 2008 (foto Theo Pedersen Strømsted) |
Denne skulpturen er for tiden plassert i søylesalen på skolen Christiania Friakademi, hvor jeg ofte underviser. Den er ikke er solgt enda, men forhåpentligvis vil den i fremtiden finne sin rette eier og plassering. Da Christian Ringnes og hans firma Eiendomspar AS hadde kjøpt opp Folketeateret i Oslo (den gamle operabygningen), tipset jeg dem om å plassere "Hoffnarr"-sklupturen utenfor inngangen til Folketeateret. Den er jo som sagt nært beslektet med diverse av de største teater-klassikerene. Jeg fikk en begeistret tilbakemelding på skulpturen, men dessverre var jeg for seint ute. De hadde allerede kjøpt inn en kvinneskulptur som skulle stå der.
 |
| Fra Vigelandsmuseet (Norsk Skulpturbiennale 2008) © Frode Mikal Lillesund |
Fremtiden vil vise hvem som blir den rette eier av Narren, og hvor den blir plassert.
6 kommentarer:
Maskebæreren, eller narren, den opplyste, er en fascinerende figur, både psykisk, spirituelt, historisk, og fysisk i din skulptur. Etter min mening burde den befinne seg ved Universitetet, for eksempel ved Det humanistiske fakultet, eller på Universitetsplassen.
Narr, gycklare, lekare - kärt barn har många namn. Din skulptur är mycket fin! Den passar på många platser, t.ex. framför Riksdagshuset i Stockholm för att påminna alla politiska narrar om deras uppdrag. Så här står det i gamla äldre västgötalagen från 1200-talets början om lekare (narr, gycklare):
"Varder lekare slagen, skall det alltid vara ogillt. Varder lekare sårad, en som går med giga eller fiol eller trumma, då skall man taga en otam kviga och föra upp på bäsing. Sedan skall man raka allt håret av hennes svans och sedan smörja den. Så skall man skaffa honom nysmorda skor. Sedan skall lekaren taga kvigan om svansen. Någon skall slå till henne med en skarp piska. Lyckas han hålla henne, då ägde han det goda djuret och njuta det, som en hund njuter gräs. Kan han ej hålla henne taga och tåla det, han fått skam och skada, och begäre aldrig mer rätt än en hudstruken trälinna."
Takk for et fint innspill Mira!
Min gammelsvensk-forståelse er ikke til å skryte av, men jeg tror jeg klarte å trekke ut essensen av sitatet.
Jeg har ofte tenkt på at en god plassering ville være foran Stortinget i Oslo, men jeg har ikke hørt at det, i norsk skrift-historie, finnes noe liknende den fantastiske dokumentering som du viser oss her. (selv om vi har en lang historie med "Skalden" -den norske Narren). Derfor lar jeg gjerne svenskene kjøpe min narr til sin Riksdag.
Narrens viktigste oppgave er kanskje å vende menneskers selvhøytidelighet mot dem selv, derfor mener jeg at alle steder hvor mennesker har tendens til å bli litt "fulle av seg selv", burde det stått en narr. Jeg blir i så fall nødt til å støpe opp flere eksemplarer.
Å plassere skulpturen ved universitetet slik Sonja foreslår synes jeg også er et godt poeng. Ikke bare for de positive kvalitetene som hun nevner, men også fordi jeg minnes stykket "Erasmus Montanus" av Ludvig Holberg, som tar opp bakstykket med å studere hvis man forføres av sin egen selvhøytidelighet.
Har akkurat sett sida di og skal finlese etterhvert som jeg har tid. Ser ut som du har interessante saker så jeg gleder meg!
Takk! og Velkommen!
Jeg håper du finner bloggen givende og at du får lyst til å komme tilbake. Jeg bir også glad for alle kommentarer både ros og ris og utfyllende informasjon.
Legg inn en kommentar