Kunstproduksjon som Merkevare-Industri. -Kan Kunstens Verdi måles i Mengde av Mediaoppmerksomhet?

I media kan man for tiden se svært mange oppslag angående det tyske samtids kunstverket "Wenn`s anfäengt durch die Decke zu dropfen" ("Når det begynner å dryppe fra taket"). Den avdøde kunstneren Martin Klippenberger har desverre ikke anledning til å utnytte all denne publisiteten. Skriveriene handler forøvrig lite om kunstverkets innhold, men om hvordan en person fra Ostwall-museets vaskepersonal hadde vasket skålen som står på gulvet under kunstverket. Dvs. denne skålen er en viktig del av kunstverket, og det er viktig at merkene på skålen skal illudere at det har dryppet vann fra taket (slik kunstverkets tittel antyder).

Ødelagt kunst eller Resirkulert kunst

Det er interessant at de fleste mediaoppslagene forteller at dette kunstverket nå er ødelagt. Det antydes også at kunstverkets verdi på rundt 6 millioner kroner er tapt. Personen som rengjorde kunstverket hadde trolig bare intensjonen av å gjøre en god jobb som vaskepersonal, men hun endte med å gjøre et svært vellykket PR-stunt som både har økt museets besøktall, og trolig har hun også økt verdien på kunstverket. Dessverre for henne, så hadde hun ikke mulighet til å inngå avtale med kunstneren og dermed slippe å bli straffet.

Kunsthistoriske referanser

Jeg minnes det kjente kunstverket "Erased de Kooning Drawing" fra 1953. Kunstneren Robert Rauschenberg fikk en tegning fra kunstneren Willem de Kooning og visket bort hele tegningen. Deretter stilte han den ut slik, som sitt eget verk. Vaskedamen som rengjorde skålen har forsåvidt flere muligheter som kunstner. Hun kan omdøpe Martin Klippenbergers kunstverk til f.eks. "Det har egentlig aldri dryppet fra taket - for skålen er ren". Hun kunne også signert skålen og gjenoppta galleri-pissuar-debatten som Duchamp startet i 1917.

Kunstens verdi

En gang i fortiden handlet kunst stort sett om å idealisere (opphøye essensen av noe) ved å gjøre det så vakkert (harmonisk/ evt. dynamisk) som mulig. Denne gangen var forsåvidt ikke kunstbegrepet viktig. I stedet snakket man om ferdighetene til den som laget verket. Verdien på kunstverket lå i de estetiske kvalitetene. Etter modernismen har kunstverket blitt mer eller mindre snudd på hodet. Man begynner i motsatt ende. I stedet for å gjøre opp egen meining om kunstverkets verdi (på grunnlag av ens egen følelsesmessige opplevelse av det), søker kunsthandleren populariteten av verket. På samme måte som man måler verdi i aksjespekulasjon, måles mye av dagens kunst etter popularitet/ etterspørsel. For å øke verdien på et kunstverk kan man benytte media til å skape sensasjon-budskap eller ved å sjokkere. Derfor har også svært mye av kunsten de siste 50 årene blitt laget med dette formålet. Mange av de mest kjente og såkalt "viktigste" billedkunstnere vet å utnytte seg av dette. Et tydelig eksempel er kunstprodusenten Damien Hirst. Han har valgt å kritisere de overfladiske materielle verdiene som også er grunnlaget for hans egen produksjon og publisitet. Hans spektakulære og sjokkerende kunststunts finner lett veien til massemedia. Han fanger investorenes interesse ved å selv være en merkevare og gjennom mediaoppmerksomheten. Investorene sørger deretter for å opprettholde eller helst øke verdien av merkevaren "Damien Hirst".

For en stud siden kom jeg over en dokumentarfilm som drøfter kunstens verdi i dag. Filmen heter "The Mona Lisa Curse" og kan sees på youtube (i 6 episoder):
episode 1: http://www.youtube.com/watch?v=BKNkwLlgla8&feature=player_embedded
episode 2: http://www.youtube.com/watch?v=v6F3_ijht70&feature=related
episode 3: http://www.youtube.com/watch?v=OF3wQsbw5nw&feature=related
episode 4: http://www.youtube.com/watch?v=FI_Dawr0rtU&feature=related
episode 5: http://www.youtube.com/watch?v=21UgiRZGCOY&feature=related
episode 6: http://www.youtube.com/watch?v=4Hvo5_ss8zo&feature=related

Filmen er laget av kunstkritikker Robert Huges som har vært vitne til hvordan vår opplevelse av kunst har radikalt forandret seg gjennom de siste 50 årene. Han antyder at galleriene, museene kunstsamlerene har forandret kunstproduksjonen til en varemerkeindustri.

Se filmen og gjør opp din egen mening!