Hyllest til Bjarne Ness (Lillesund´s skulptur - og kunstblogg)

"Gjøglere" av Bjarne Ness

Det  er vinter 2002. På Lademoen kirkegård har en gruppe unge mennesker samlet seg ved en nedsnødd grav. De er kunststudenter på pilgrimstur til Trondheim. I bekmørke, storm og 15 minusgrader hever de glasset med akevitt og skåler for sitt forbilde, Bjarne Ness. Det er hundre år siden Bjarne Ness ble født, og Trondheim Kunstmuseum har arrangert en stor mønstring av hans verker. Fra Oslo har studentene valfartet hit for å se bildene hans og hylle den avdøde kunstneren. De er elever ved Christiania Friakademi, en privat tegne- og maleskole. Læreren deres, Jan Cato Bøttger, har holdt Ness fram som et ideal. Han har selv vært opptatt av ham siden han var ung, spesielt av tegningene og aktstudiene, det handler om både komposisjon og tegneferdigheten. Han mener det handler om en helt spesiell innsikt, og at norsk kunst ville sett annerledes ut hvis Ness hadde fått mer tid. Som lærer for vordende kunstnere føler han at innsikten i malerkunsten til Ness er noe av det mest verdifulle han kan gi sine studenter. (utdrag fra boken ”Rytteren –en biografi om Bjarne Ness” Forfatter: Inga Elisabeth Næss)

I dette første innlegget, vil jeg lede oppmerksomheten til kunstneren Bjarne Ness som en hyllest til en av de som virkelig viet sitt liv til det faglige aspektet ved kunst. Jeg var selv en av de unge kunststudentene som det skrives om i utdraget ovenfor, og den følelsen jeg hadde da vi stod samlet rundt graven til Bjarne Ness var  mye sterkere enn den jeg hadde da vi noen dager sener besøkte Nidarosdomen. Vårt pilgrimsmål  i Trondheim var kunstfaget og kunstneren Bjarne Ness.

Bjarne Ness er en samlende enhet for kunst og billedspråk fra hele kunsthistorien frem til hans egen samtid. For meg ble dette klart da jeg fikk innsikt i hans faglige relasjon til kunstnere som de store klassikerne; Rembrandt,, Michelangelo og Leonardo da Vinci, så vel som modernister som Delacroix, Cezanne, Gericault, Picasso og Matisse. Han trekker forøvrig også med seg mye innsikt fra gotikken, antikken og egyptisk kunst. Det er dette som gjør ham til en ”Klassisk” kunstner. Klassisk –fordi han arbeider ut fra et billedspråk som ikke er begrenset av tid og trender.