Michelangelo var ingen Naturalist

Jeg kom nettopp over denne artikkelen trykket bl.a. i dagbladet;

Perfekt David `et fysisk vrak.
Michelangelos´s David representerer langt ifra selve symbolet på mannlig fysisk perfeksjon. Han var et vrak, ifølge kroppsholdnings ekspert.

En analyse utført av pilates pioner Alan Herdman, viser at David ville hatt en dårlig korsrygg, svake hofter og ankler, hammertær og dårlig fleksibilitet.
... Anatomi ekspert Heringman sier: "Michelangelo kan ha vært et kunstnerisk geni, men tydeligvis visste han langt mindre om kroppens holdning- og bevegelsesfunksnoner enn vi gjør idag...

(Den fullstendige artikkelen kan leses her: http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/3634442.stm
eller som norsk oversettelse her: http://www.dagbladet.no/kunnskap/2004/09/09/407835.html)

bildet av meg som holder på Davids nå berømte "hammertær"

Jeg synes at denne artikkelen (tross tabloidformen den er skrevet i) er et interessant innslag i debatten rundt genimyten og Michelangelo. På Michelangelos tid var nok kroppsidealet lite påvirket av avanserte treningsformer. Fra vår tids perspektiv så har jo bl.a. denne David skulpturen direkte eller indirekte bidratt til dyrking av kroppsidealet og dermed også utvilking av treningsteknikker som f. eks. Pilates.

Gang på gang har jeg lest uttalelser om denne skulpturen som "perfekt". Og jeg mener fremdeles (etter å har lest Hermans uttalelser) at denne skulpturen har en høy grad av perfeksjon. Men perfeksjonen ligger ikke i anatomien. Det er en visuell estetisk perfeksjon som ligger i organisering av massene og proporsjonene i skulpturen. Michelangelo (som forøvrig også var arkitekt) lager skulptur med samme rytmeforståelse som man bruker når man organiserer en byningsmasser. Dette lærte han ved å studere antikkens mestre som f. eks. Polykleitos og Fidias. Ingen av disse skulptørene var naturalister. De lot seg inspirere av naturen, men de var ikke slaver av den.

Mange senere kunstnere har i sin naivitet trodd at de har videreført den klassiske tradisjonen med å perfeksjonere figurene anatomisk. Naturalisme er egentlig motsatt retning av den klassiske kunsttradisjonen, fordi den har lavere abstraksjonsgrad. Hvis man sammenlikner David skulpturen med "naturalisme" (særlig moderne amerikansk naturalisme) som ofte blir omtalt som "Klassisisme", så vil et oppmerksomt øye se at den naturalsitiske retningen ofte har så godt som ingen grad av abstrakjon. Dette gjør også at naturalistisk kunst i liten grad er ladet med visuell spenning og rytme.

Det er ikke bare Davids rygg, hofter, ankler og tær som er feil i denne skulpturen. Alt er feil, fordi skulpturen er skapt ut fra en komposisjonel, helhet hvor menneskefiguren kun er brukt som inspirasjon til kunstverket. Denne er dekonstruert og bygget opp igjen underordnet komposisjonen.

Michelangelo og Bernini har laget hver sin skulpturtolkning over samme tema "David".

Som et eksempel kan man sammelikne Michelangelo og Berinin sine David skulpturer. Bernini er heller ikke en ren naturalist, men har noe lavere abstraksjonsgrad enn Michelangelo. Man kan se at spenningen i hans skulptur er i mindre grad lagt på skulpturens indre abstraksjon og mer på den ytre gjengivelse. Jeg må legge til at Bernini likevel er en solid klassisk kunstner. Han er en dyktig skulptur-komponist som jeg liker godt, men sammenliknet med Michelangelo blekner de fleste.

Klassisk skulptur og klassisk kunst er kunstretningen hvor kunstverket er abstrahert til fordel for komposisjonens rytmiske forløp. I modernismen ser man faktisk svært mange kunstnere som viderefører denne klassiske tradisjonen ved å avdekke og forenkle komposisjonselementene. Picasso er f.eks. mer i den klassiske tradisjonen enn Stefan Sinding.

Pablo Picasso og Stephan Sinding

Men tilbake til Pilatesekspertens innspill, så finner jeg hans uttalelse som berikende fordi god estetikk handler sært ofte om den riktige kombinasjonen av visuelle og funksjonelle kvaliteter. For eksperten i bevegelsesanatomi så gjør det litt vondt å se på David. Det betyr at hvis kunstneren hadde hatt den samme kunnskapen, så hadde han kanskje valgt å løse komposisjonen på en annen måte. Hvis Michelangelo hadde gitt David en lavere grad av figurasjon, så hadde antageligvis selv ikke den dyktigste anatomiekspert reagert. Her kommer et av mine viktigste poeng, nemlig at jo større grad av figurasjon man har i en klassisk skulptur, jo vanskeligere er det å beholde troverdigheten i skulpturen. Naturalistens løsning om å degradere abstraksjonsnivået er ikke et alternativ for en Klassisk Skulptør.

Spørsmålet jeg sitter igjen med etter å ha lest Herdmans anatomiske slakt av David er; Hadde Michelangelo hugget David anderledes hvis han hadde hatt Herdmans kunnskap? Og i så fall; Hadde skulpturen blitt så berømt?