"Kan du tegne en Hånd?" Hvorfor virket ikke debbatten på 80-tallet, som ble frontet av Vedbjørn Sand og de "figurative" kunstnerene?

tegning/ formstudie av en hånd © Frode Mikal Lillesund

Fra Kunshøgskolen i Oslo forklares fenomenet rundt mangel på faglig tegnekvalitet med at dette skyldes trendsvingninger. Åse Markussen uttalte til Klassekampen 11.06.09 at "På 60-tallet klaget for eksempel studentene på at det var altfor mye aktstudier ved Akademiet. ...På slutten av 80-tallet kom den omvendte bølgen." M.a.o var ikke studente opptatt av å tegne hender eller noe som helst annet på Kunsthøgskolen, for i dag er tegnefaget så godt som ikke-eksisterende ved høgskolen. Jeg vil også trekke utsagnet enda lenger, og si at hele det Klassiske faget er på vei ut av høgskolene. Det Klassiske kunstfaget var en gang basis for kunstutdannelsen. I dag har det blitt en liten nisje i billedkunstens svært bredte fagfelt. Og hele det klassiske kunstfaget er truet innen billedkunstfeltet.

"Vikingkonge på Sokkel" (Bypuls Haugesunds Avis 26.10.2010)

Alle Rettigheter Haugesunds Avis 
www.h-avis.no

Tekst: KÅRE KOMPELIEN
foto: Marte Synnøve Johannesen
Publisert : Haugesunds Avis 21.10.2010

HAUGESUND: Det er klart etter at finansieringen av prosjektet nå er på plass. 1. oktober ble denne konkrete saken behandlet i legatstyrene til Anne Knutsen f. Fostenes’ Fond og i skipsreder Kr. Høegh Hervigs Legat.

– Førstnevnte bevilget 100.000 kroner til prosjektet, mens Høeghs Hervigs Legat bevilget 250.000 kroner. Dermed skulle grunnlaget være på plass for å sette i gang arbeidet, sier Inge S. Lønning i Haugesund kommune. Det krevdes en million kroner for å realisere prosjektet som

"Kulturelle Treff" (tekst: Trine Styve Varlo/ Haugesunds Avis 30.12.2008)

Alle Rettigheter Haugesunds Avis 

www.h-avis.no

Kulturelle treff

Tekst: TRINE STYVE VARLO

Foto: HÅKON EIKESDAL

Publisert: Haugesunds avis 30.12.08

Møt kunstneren —

tja. Som kulturjournalist har jeg truffet ikke så rent få. Med mer og mindre utbygde egoer. Og evne til å gi oss andre ledetråder til sin verden. Ikke så rent få kunstnere sliter med en viss sårhet i forhold til verden omkring seg. Du finner også de som regelrett sutrer over sin skjebne.

Men så, innimellom de raskt glemte møtene, står noen igjen. Som samtalen med billedhuggeren og skulptøren Frode Mikal Lillesund. Mot en bakgrunn av leire som via et menneskes indre blikk og hender er blitt gitt liv.

Viljen til å formidle og dele dirrer gjennom hele samtalen. Trangen til å gjøre «skikkelig arbeid» som min far, håndverkeren ville sagt det, lyser av hele mannen. I slike møter oppleves det ikke som om kunstneren står i veien for sin egen kunst, i slike møter ser en hva mennesket evner – når det bare vil noe nok...

Alle Rettigheter Haugesunds Avis 

www.h-avis.no

"Billedmakeren" (tekst: Trine Styve Varlo/ Puls Haugesunds Avis 11.10.2008)

Alle Rettigheter Haugesunds Avis 

www.h-avis.no

DRØMMEfangeren

Tekst: TRINE STYVE VARLO

Foto: HÅKON EIKESDAL

OSLO: – Aldri før har det vært så gøy som nå. Og så får jeg solid respons. Lillesund er ung i en eldgammel tradisjon.

– Jeg forsøkte meg som student. Kunsthistorie. Men da jeg leste om kunst, fikk jeg hele tiden egne ideer og begynte å tegne i stedet. Bak skulderen hans plirer en lystig grå herremann i leire med djevelaktige hårkrøller og levd liv i øyekrokene. Unnfanget, født og formet av den unge billedhuggeren. Uten levende modell. Artigkaren er hentet ut fra hukommelsens og assosiasjonenes velfylte kammer.

– Han tok meg vel et par dager. Kanskje blir han

"Høstutstillingen takket ja" (tekst: Trine Styve Varlo Puls Haugesunds Avis 03.09.2008)

Alle Rettigheter Haugesunds Avis 

www.h-avis.no

Tekst: TRINE STYVE VARLO

Publisert: Haugesunds Avis 03.09.2008

HAUGESUND/OSLO: – Høstutstillingen er jo en slik utstilling som man helst skal ha vært innom for å bli ansett som«ordentlig» kunstner, sier 33-åringen som laget skulpturen på kveldstid i den store salen han underviser i på Kunsthøgskolen i Oslo.

– Denne karen dukket opp av seg selv. På frihånd. Komposisjonen var

"Mylder i 3D" (tekst: TIine Venås Tor G. Stenersen/ Puls Aftenposten05.06.2008)

Temaet for den femte Norske Skulpturbiennale er "Mangfold i tre dimensjoner". Oslopuls møtte noen av kunstnerne i Vigeland-museet.

Skulpturen Joker av Frode Mikal Lillesund (t.v.) var masteroppgaven hans på

Kunsthøgskolen i Oslo. Den er inspirert av fonteneskulpturen til Gustav Vigeland.

Mads Draglund hjelper til å buksere gipsstatuen.

Foto: Berg-Jacobsen Jon-Are

TINE VENÅS TOR G. STENERSEN

Publisert: 05.06.08

....Utenfor står kunstner Frode Mikal Lillesund med en større gruppe hjelpere klare til å flytte hans skulptur ut av en bil.

- Joker heter den. Det må fire mann til for å bære den, jeg leide en heise-

kran for å få den ut av leiligheten min, sier Lillesund. Han nikker mot en

narr i gips som lener seg over et skjelett. Den er inspirert av fonteneskulpturen til Gustav Vigeland.

- Derfor er det jo litt ekstra spesielt at akkurat den skal stilles ut på

Vigeland-museet.

les fullstendig artikkel her

"Herlig debut for Lillesund" tekst: ... Karmsund Avis 13.06.2008

Herlig debut for Lillesund
-Det ble en fantastisk debut-kveld for meg. Jeg har faktisk aldri fått så mange komplimenter på én gang! 


Frode Mikal Lillesund (34) er i aller høyeste grad fornøyd med tilbakemeldingene han fikk for sitt skulpturarbeid - ”Joker” – på åpningen av Norsk skulpturbiennale 2008 på Vigelandsmuseets i Oslo sist torsdag.

Utstillingstemaet var ”Mangfold i tre dimensjoner” og den utflyttede haugesundskunstneren var på forhånd ikke lite spent. Etter mange års utdanning, læretid og intenst arbeid, skulle han endelig tre fram for både fagmiljøets og publikums kritiske blikk. Han kunne raskt legge usikkerheten til side:
-Mange var imponert over min ”Joker”. De roste skulpturen uhemmet. Du kan trygt skrive at jeg har fått solid inspirasjon til å fortsette mitt kunstneriske løp etter mange års knallhard innsats, sier Lillesund til Karmsund etter at åpningsdagen er passert. Han er fornøyd med seg selv, og han er fornøyd med rammen omkring:

....
Les fullstendig artikkel her

http://www.karmsundavis.no/nyhet.cfm?nyhetid=939

"Skulptør viser muskler" tekst: Trine Styve Varlo Haugesunds avis 05.06.2008

Alle Rettigheter Haugesunds Avis 

I dag åpner Norsk skulpturbiennale i Oslo. Der er Frode Mikal Lillesunds «Joker» på plass.

Skulptør viser muskler

Tekst: TRINE STYVE VARLO

Publisert: Haugesunds Avis 05.06.2008

HAUGESUND/OSLO: I tre år har Frode Mikal Lillesund (33) fra Haugesund vært profesjonell billedhugger. Bosatt i atelierleiligheten til Norsk Billedhuggerforening i Oslo, med undervisningsoppdrag ved Kunsthøgskolen og FriAkademiet – akademiet for klassisk kunst, ved siden av.

– «Jokeren» min stiller jeg ut i gips. Bronsestøpingen må vente til skulpturen eventuelt har fått en eier. Men jeg holder på med en større skulptur som blir støpt i Italia. Bestilt av Selvaag-gruppen. Den heter «Keiseren Peer Gynt».

Underviser

Frode Mikal Lillesund er stolt og glad over at hans klassiske skulptur er en av 29 som ble plukket ut blant 200 søkere til biennalen.

– Den var hovedoppgaven min da jeg avsluttet utdannelsen. Biennalen er den mest prestisjetunge mønstringen innen skulptur i Norge, så klart det er viktig for meg å være med her. Veien fram har vært lang for haugesunderen. Han regner at han har holdt på med utdannelsen sin i ti år.

– Derfor er det også en plikt for meg i positiv forstand å formidle faget videre. Da jeg ble headhuntet

"Tilsløret Kvinne" (erotikk og politikk)

"Tilsløret Kvinne" © Frode Mikal Lillesund

Skulpturen “Tilsløret Kvinne” er en figur hvor kunstneren har brukt sin formsans og evne til å fremstille stofflighet i det han kaller; "en lek med det som ikke er avdekket". Til tross for den overbevisende antydningen av en kvinnekropp, er det bare kvinnens tær som er synlige i figuren. Skulpturmestere i antikken arbeidet ofte med denne formen for drapering når de laget skulpturer av kvinner, som sjeldent ble avbildet nakne.

For kunstneren er denne skulpturen (foruten å være en lek med form og rytme) også leken med å tilsløre og å antyde det underliggende. Samtidig uttrykker kvinnens positur hennes nytelse av sin egen kropp.

Politisk sett, kan skulpturen stille spørsmål ved kvinners frihet til seksuell utfoldelse. Men estetisk sett, kan den også oppleves kun som et vakkert, og gjerne erotisk kunstverk.

"Kvinnefigur"

"Kvinnefigur" © Frode Mikal Lillesund

Skulpturen “Kvinnefigur” er et ungdomsverk Lillesund lagde mens han studerte ved Kunsthøgskolen i Oslo. Da han var privilegert med å få arbeide med en “stor” modell, ønsket han å få frem sårbarheten ved å skille seg ut fra det som vår kulturelle norm (I denne sammenhengen det å være overvektig). Det å lage en klassisk skulptur innebærer tradisjonelt sett å arbeide med idealisering av menneskekroppen. I vår samtid er fremheving av visuelle idealer gigantindustri på de fleste områder når det gjelder markedsføring og salg, og kvinnefiguren er kanskje det mest sentrale salgsproduktet for salgsbransjen. Dette idealet er så infiltrert i vårt samfunn at det som avviker, raskt blir forbunnet med skam. Sannheten er jo at de færreste av menneskene passer inn i markedskreftenes ideal-fremstillinger.

I dette verket utforsker kunstneren møtet mellom idealisert opplevelse og skambelagt opplevelse av en menneskefigur. Lillesund har ønsket å fremstille sårbarheten med å vise en naken kropp som avviker fra vår samtids (dvs. kommersielle krefters) idealiserte mal for kvinnekroppen. Skulpturens positur, har kunstneren hentet fra den franske maleren Antoine Wattaus kanskje mest kjente klovnemaleri. Dette er en frontal positur som med kun nyanserte antydninger til romlige bevegelser. Det gjør figuren enda mer sentrert og sårbar i sitt uttrykk. Men i motsetting til Wattaus klovn som er kledd i lysende, hvite og altfor store klær, er Lillesunds skulptur helt naken dvs. den er kledd i sin egen nakne kropp. Et annet kunstnerisk grep er skulpturens størrelse. Skulpturen er kun 115 cm høy. På denne måten oppleves figuren både som en voksen kvinne som form, og som et barn i størrelse.

Det er spennende å ta i betraktning at denne skulpturen “Kvinnefigur” kan i stor grad minne om den eldste, bevarte skulpturen i Nordeuropa (”Venus fra Willendorf”). “Willendorf-kvinnen” er en skulptur kunsthistorikere mener at var et fruktbarhetssymbol, og derfor nettopp en idealisering av kvinnekroppen.

Lillesund mottok Selvaaggruppens pris for “beste figurative skulptur” med denne skulpturen i 2002.

"Akrobater" - Klassisk Skulpturakrobatikk

"Akrobater" (Turnere) © Frode Mikal Lillesund

Skulpturen “Akrobater” er en “akrobatisk lek” med klassisk skulptur. Den stammer fra en periode kunstneren arbeidet med temaet “sjonglør /gjøgler”. Lillesund som selv har bakgrunn innen sjonglering- og skateboardkulturen, var på denne tiden fremdeles student. Han var opptatt av hvordan et godt klassisk kunstverk krever både faglig dybdeforståelse og praktisk kyndighet på lik linje med klassiske musikere, dansere eller evt. akrobater.

Motivet er to atletiske menneskekropper som gjensidig balanserer hverandre. Begge figurene, både den som bærer og den som blir båret, må være aktivt deltagende i denne akten. Dette prinsippet er for øvrig fundamentet for en klassisk kontrapost komposisjon. For kunstneren handler dette verket først og fremst om rytme, spenning og balanse, som sagt er dette essensen i hva en klassisk skulptør arbeider med. Man kan gjerne si at å lage “klassisk skulptur” er det  samme som “å sjonglere med form”.

Lillesund mottok Selvaaggruppens pris for “beste figurative skulptur” med denne skulpturen i 2001.

Skateboarding som Kunstform og Kunstuttrykk

Frode Mikal Lillesund "pop-show-it tidelig 90-tallet" foto: Arild Rossebø

Jeg prater ikke om brettgrafikk, grafitti eller såkalt street-art. Disse kunstformene er trendrelaterte og springer gjerne ut ifra skateboardkulturen. Jeg prater om skateboarding som kunstuttrykk seg selv. Enhver “poser” som leser nok om denne kulturen kan lage “trend-kunst”. En som mestrer sitt skateboard, skaper kunst også mens han skater.

I min masteroppgave på kunsthøgskolen skrev jeg at min første kunstutdannelse var skateboarding. Og uten denne erfaringen, hadde jeg trolig aldri valgt å bli kunstner.

De fleste av tenårene mine og begynnelsen av 20-årene, viet jeg til skateboarding. I begynnelsen var det fart og spenning som var viktigst. Deretter beherskelsen av alle skateboardtriksene. Men etter et par år ble det tydelig for meg at den “harde kjernen” av individer som fortsatte med denne aktiviteten, også utviklet personlige måter å manøvrere brettet på. For mange ble det viktig å utføre og perfeksjonere triksene på sin egen “riktige” måte. Dette var min inngangsport til studiet av vårt kroppsspråk. Det var først når man skatet at man viste hvem man var. I skateboarderens bevegelser kunne jeg lese personens idealer som en slags maske, og dernest vjlen hinsides denne masken. Denne “viljen” fortalte mye om personens selvbilde og temperament. Jeg innså at de dyktigste skateboarderne hadde en høyt utviklet estetisk sans og et sterkt behov for perfeksjon.

Sammen med en av disse skateboardkameratene, har jeg i ettertid diskutert hva Skateboard egentlig betydde for oss. Og det bunner i identitet, følelsesutladning og kreativitet. Vi var en underlig gruppering av individer, fra vidt forskjellige steder og bakgrunn, som samlet seg i et parkeringshus fem etager under jorda for å skate. Det viktigste vi hadde til felles var tallentfulle personer som fant vårt eget friareale hvor vi kunne føre våre brennende monologer mellom mage og hode. Her forvandlet vi destruktive taker til kreativitet, og vi lærte oss hva det vil si å mestre noe. Jeg ser at idag har de aller fleste av oss valgt kreative yrker. Og jeg tror også de fleste vil kunne si”…ja, dette som skjedde 5 etager under jorda i et parkeringshus i Haugesund var avgjørende for mine valg.”

"Menn med Skjegg"

"Menn med Skjegg" © Frode Mikal Lillesund

Skulpturen (-e) ”Menn med Skjegg” stammer fra en serie fantasiportretter. Ideen til dette motivet er fra møtet mellom det nye og det gamle. Menneskers liv kan betraktes som en stor puls. Fra man fødes ekspanderer man både fysisk og åndelig. Et sted midt i livet kan et menneskes selvbevissthet skifte fra et erobrende ungdomsperspektiv som vil ha mer av alt, til et mer reflekterende innover-voksende” modningsperspektiv.  Det er som om man starter en raffineringsprosess hvor den reneste visdom er målet. Jo finere raffinert dess mer sublimt og skjørt blir dette livs-perspektivet. Og på denne måten nærmer det seg det uskyldige spedbarnets skjørhet.

I denne skulpturen er skjeggemannens hode samme størrelse som et lite barnehode. Skulpturen har ingen kropp, men skjegget representerer visuelt sett en kropp som igjen er proporsjonert tilsvarende et  lite barns kropp. Montert liggende uttrykker skjeggemannen en skjørhet som fra uskylden til et sovende barn. Stående montert i gruppe kan de oppleves som ”visdomsbærere”.

I vår kultur, er ”skjegg ” et tungt belastet maskulint symbol, som gjerne kan virke truende og gammeldags, men satt i denne sammenhengen vekker det nettopp de motsatte følelser som omsorg og empati hos mange av de som ser dette kunstverket.

SKULPTUR BRONSESKULPTUR Innkjøpt av Selvaaggruppen "Keiseren Peer Gynt" (utplassert på Løren i Oslo)

Skulptur "Keiseren Peer Gynt" ("Kongen på Haugen") bronseskulptur © Frode Mikal Lillesund

Skulpturen “Keiseren Peer Gynt” stammer fra en internasjonal konkurranse i regi av Selvaaggruppen for utsmykning av Løren bydel. Den ble kjøpt inn i stort format (ca 250cm inkl.sokkel) og er nå oppført i senter av indre gård bak Løren Torg.

Temaet for skulpturen er fra en scene i første akt av Ibsens mest kjente drama “Peer Gynt”. Her ligger fattiggutten Peer i gresset og fantaserer om seg selv som en rik og  respektert Keiser, mens han ser på skyene. Lillesund har valgt å konkretisere dette drømmebildet ved å avbilde Peer Gynt med altfor stor kongekrone som faller over øynene hans slik at han ikke lenger ser klart. Samtidig er Peers kongekappe så stor at han ser ut som en dåre. Dette er et klassisk symbol på en person som ikke klarer å fylle det altfor store selvbildet han har tatt på seg, og derfor driver han både løgn og selvbedrag.

Etter kunstnerens mening, er dette det sentrale temaet i Ibsens drama. Stykket “Peer Gynt” er ikke bare et utmerket drama, på et annet nivå, er det også en satire over den norske folkesjelen. En alternativ tittel på skulpturen, kunne være ”Kongen på Haugen”. Utsagnet; “Man kan finne en konge på hver eneste haug.”, er velkjent i Norge. Kanskje er dette også en sentral del av det samfunnskritikeren Ibsen ønsket å belyse ved vår “bonde-kultur” da han forfattet “Peer Gynt”.

Velkommen til Kunstutstillingen "Arbeider" på Galleri Cuben

Jeg har forresten <a href="http://bloggurat.net/minblogg/registrere/d8fc49135003ebbd0010e4bf625f1b264102b4cc%22%3Epresentert bloggen min</a> på Bloggurat.

Hyllest til Bjarne Ness (Lillesund´s skulptur - og kunstblogg)

"Gjøglere" av Bjarne Ness

Det  er vinter 2002. På Lademoen kirkegård har en gruppe unge mennesker samlet seg ved en nedsnødd grav. De er kunststudenter på pilgrimstur til Trondheim. I bekmørke, storm og 15 minusgrader hever de glasset med akevitt og skåler for sitt forbilde, Bjarne Ness. Det er hundre år siden Bjarne Ness ble født, og Trondheim Kunstmuseum har arrangert en stor mønstring av hans verker. Fra Oslo har studentene valfartet hit for å se bildene hans og hylle den avdøde kunstneren. De er elever ved Christiania Friakademi, en privat tegne- og maleskole. Læreren deres, Jan Cato Bøttger, har holdt Ness fram som et ideal. Han har selv vært opptatt av ham siden han var ung, spesielt av tegningene og aktstudiene, det handler om både komposisjon og tegneferdigheten. Han mener det handler om en helt spesiell innsikt, og at norsk kunst ville sett annerledes ut hvis Ness hadde fått mer tid. Som lærer for vordende kunstnere føler han at innsikten i malerkunsten til Ness er noe av det mest verdifulle han kan gi sine studenter. (utdrag fra boken ”Rytteren –en biografi om Bjarne Ness” Forfatter: Inga Elisabeth Næss)

I dette første innlegget, vil jeg lede oppmerksomheten til kunstneren Bjarne Ness som en hyllest til en av de som virkelig viet sitt liv til det faglige aspektet ved kunst. Jeg var selv en av de unge kunststudentene som det skrives om i utdraget ovenfor, og den følelsen jeg hadde da vi stod samlet rundt graven til Bjarne Ness var  mye sterkere enn den jeg hadde da vi noen dager sener besøkte Nidarosdomen. Vårt pilgrimsmål  i Trondheim var kunstfaget og kunstneren Bjarne Ness.

Bjarne Ness er en samlende enhet for kunst og billedspråk fra hele kunsthistorien frem til hans egen samtid. For meg ble dette klart da jeg fikk innsikt i hans faglige relasjon til kunstnere som de store klassikerne; Rembrandt,, Michelangelo og Leonardo da Vinci, så vel som modernister som Delacroix, Cezanne, Gericault, Picasso og Matisse. Han trekker forøvrig også med seg mye innsikt fra gotikken, antikken og egyptisk kunst. Det er dette som gjør ham til en ”Klassisk” kunstner. Klassisk –fordi han arbeider ut fra et billedspråk som ikke er begrenset av tid og trender.